Hvem reddet livet mitt? Meg selv, venninnen eller detox?

Dette er en historisk fase. ReNew Life fra Nord- Amerika utvider seg med en ny avdeling i Sverige. [Länk borttagen - INGEN REKLAM TACK!]                                                                   derfor ønsker jeg å gjøre et ærlig forsøk på å gjøre dere svenske borgere oppmerksomme på at naturlige detox produkter er på vei.

Jeg ble fascinert av detox for to år siden. På den tiden var jeg virkelig ute av det. Jeg sov nesten ikke, var plaget med hodepine og var på kanten til å være deprimert. Legen min anbefalte en rekke medikamenter, som selvfølgelig ikke hjalp annet enn apotekets inntekt. En venninne av meg anbefalte detox, og jeg priser meg lykkelig over å være svak for kvinner, for en mann kunne aldri ha fått meg til å begynne med detox- kur.
Den første uken ga meg bare flashback fra ”helvetes uken” i millitæret. Savnet etter melk,  hvete, sukker og ikke minst kaffe og sigaretter knakk meg nesten allerede den første uken. Jeg kom meg gjennom den første uken ved hjelp av halvdeprisjon. Jeg orket rett og slett ikke å bry meg at jeg ikke fikk koffein eller nikotin.

I slutten av andre uken begynte det endelig å gi noen virkninger. Søvnproblemene hadde gått sin vei, og den veien fulgte tydeligvis hodepinen også. Det som fascinerte meg mest var den morgenen jeg våknet til tanken om at i dag har jeg lyst til å invitere vennene mine til grilling. Venner som jeg ikke hadde unngått i et halvt år. Derfor ble jeg enda mer imponert da jeg faktisk arrangerte grillselskapet også, jeg vet at en  ting er å planlegge, en annen er å gjennomføre planen. Den kvelden følte jeg meg omsider i live igjen. Endelig kunne jeg smile og le oppriktig igjen. Ikke det maskebelagte falske poshspice-smilet som minner om et barn som skal vise bestemor hvor fine og hvite de nye tennene er  blitt siden sist sommer.

Den tredje uken føltes det naturlig å kjøpe, tilbrede og spise grønnsaker og fisk. Jeg hadde heller ikke hørt siden jeg var aktiv fotballspiller at jeg så frisk og sunn ut. Vanligvis tuller jeg bort slike komplimenter, men når jeg visste at jeg hadde gått ned 9,5 kilo ved å spise sunt, syntes jeg selv at jeg hadde gjort meg fortjent til å bare takke for meg.
Jeg skriver egentlig ikke i svenske bloggforum, men hvis det finnes flere personer som kjenner seg igjen i innledningen min, så burde de gjøre seg kjent med resten av teksten min. ReNew Life kommer til dere, og noen burde rulle den røde løperen helt ut for de. Kanskje jeg gjør det, jeg synes jeg skylder de såpass.

Jeg antar at det finnes flere som kjenner seg igjen i mitt tidligere jeg. Jeg bare lurer på; er ikke livet plutselig blitt verdt å leve for igjen?